Regionalcupene er sykkelsportens spire-arena

I dag har vi mange regionalcuper, både på landevei og terreng. Formatene varierer noe fra landsdel til landsdel og mellom landevei og terreng.

Den viktigste faktoren til regionalcupens verdi er tilgjenglig konkurransetrening.

Norge er et langstrakt land. Det er umulig å forvente eller kreve at klubber og foreldre skal kunne reise land og strand rundt for å innhente tilstrekkelig med konkurranser. Det er mulig noen gjør det, men jeg tror ikke det er bra å gjøre dette nesten hver helg i sommerhalvåret. Selv for de som har økonomi og tid tror jeg dette gavner lite.

Dersom en fremtidens Edvald eller Thor sitter i bil på vei til konkurranser 4-10 timer nesten hver helg for å oppnå tilstrekkelig med konkurranser går utrolig mange timer til spille i løpet av en sesong eller en ungdomstid. Faktisk ender de mest ekstreme opp med å bruke mye mer tid i et bilsete enn på en sykkel. Det blir feil. Vi vet i dag at antall timer lek, aktivitet og trening er viktigere enn antall timer i et bilsete.

For veldig mange er det helt unødvendig, og kanskje i Oslo-region spesielt.

Tidsklemma utgjør en viktig begrensende faktor, både for foreldre og for utøvere. Gjentakende lange reiser forsterker opplevelsen av ”ikke få trent nok”. Det kan i verste fall også gå utover motivasjon – jeg tror ikke jeg tar feil dersom mange unge syklister sier de sluttet fordi de var lei av alle de lange reisene.

Med dette som bakteppe tror jeg de regionale cupene har en kjempeverdi for utøverne, foreldrene og miljøet i sin helhet. Spesielt for de tettbefolkede områdene som Stavanger/Sandnes, Oslo og omegn, Østfold og Vestfold.

Når et slikt tilbud er tilgjengelig burde klubbmiljøene og deres trenere gripe tak i muligheten det gir. Det er viktig for de med store ambisjoner å bruke disse rittene som trening. Det betyr ikke nødvendigvis at man skal ”trille” gjennom. Men sammen med trener kan man fokusere på spesielle ting som ikke er like lett i de større nasjonale rittene.

Et eksempel kan være:

Dersom man er i en viktig oppkjøringsfase til viktige konkurranser, kan man (dersom det er innenfor rimelig nærhet) sykle til start, kjøre konkurranse veldig offensivt og sykle hjem igjen.

Et annet eksempel er at man kan fokusere på spesielle arbeidsoppgaver i konkurransen som man normalt ikke får til på et høyere nivå. Eksempler her kan være svingteknikk eller å øve på å bevege seg omkring i feltet.

Oslo og omkringboende unge lovende syklister;

Grip om muligheten til å sykle regionalcup.

Dere er heldige som har muligheten.