Hvordan knekke tempokoden?
Hvorfor har det seg sånn at mange sliter med å få opp farta på tempo selv om de har masse å trå med? Kanskje kan noen av disse enkle tipsene hjelpe deg?
Tempo er en liten del av sykkelsporten, men det er den beste grenen, ikke sant? Vel, jeg synes ihvertfall det. Hva som er så fint med tempo? Aller best liker jeg at det er helt og holdent avhengig av deg selv og din prestasjon. Det er den beste som vinner, ikke bare han som kommer først til mål. Det føles rettferdig. For egen del blir det selvfølgelig morsommere av at jeg gjør det ganske bra. Men det fine med tempo er at alle kan fokusere på seg selv og tiden sin uansett nivå. En kan sammenligne seg med sine gamle tider og sette personlige rekorder. Derfor handler det ikke bare om å vinne, men om å forbedre seg selv.
Men tempo kan virke som en mystisk gren. Ryttere som viser seg kjøresterke i fellesstarter kjører ikke nødvendigvis gode tempoer. Og ryttere som faller raskt av på fellestart kan kjøre veldig sterkt på tempo. Hvordan har det seg?
I utgangspunktet er det ganske enkelt å kjøre fort på tempo. Det er ingen andre å bry seg om, kun deg selv og sykkelen. Så den enkle oppskriften er:
- Trå hardt
- Sitt så aerodynamisk som mulig
Verre er det vel ikke?
Vel, jeg har noen flere tips:
- Trå hardt:
Fordel kreftene riktig.
- Alle (ja selv selv Tony Martin og Fabian Cancellara) har bare en begrensa mengde med krefter. Alle klarer å trå hardere i 500m enn i 10km. Jeg er veldig overbevist om at rimelig jevn fart over hele distansen er det som fører deg raskest fram (med noen unntak, se nedenfor). Åpner en for hardt vil en riktignok ligge foran skjema i starten, men det en tjener i starten vil en tape med renter mot slutten. Spar krefter til siste del av distansen!
- Hvordan fordele kreftene riktig? Det er først og fremst en erfaringssak. En lærer å kjenne seg selv ved å prøve og feile. Det betyr at en må kjøre noen tempoer. Prøv gjerne å åpne for hardt noen ganger, kanskje du overrasker deg selv. Prøv å åpne for rolig, og øk farta etter hvert. Det er moro å ha noe å kjøre med mot slutten!
- Et lite unntak til jevn fart: Det lønner seg å kjøre hardere i oppoverbakke. Da er farten lavere og luftmotstanden har mindre betydning. Øk farten raskt over bakketopper. Spar litt krefter i nedoverbakke. I tempoer med oppoverbakke i starten kan det derfor kanskje lønne seg å åpne litt hardere enn vanlig.
- Vær 100% fokusert i nuet: Finn rytmen over flata, hold trøkket over bakketoppen, kryp sammen i nedoverbakken, finn den beste linja. Fokus på sånne småting tar fokuset bort fra at det gjør vondt.
- Sitt så aerodynamisk som mulig:
Aerodynamikk er ikke alt
- Luftmotstanden er ofte sett på som en temposyklists verste fiende, og en bør sitte lavt med hode og kropp for å fange minst mulig vind. Men mange overdriver sittestillingen sin slik at det går ut over kraften. Mitt råd er å starte med mye kraft, og heller eksperimentere med mer aerodynamisk sittestilling etter hvert. Heller det enn omvendt.
Lykke til!
